www.schwarwel.de

Richard og Arnold på Nachspiel – 8. mai 2014

Vårens Nachspiel-konsert i Olavshallen blir torsdag 8. mai etter TSO-konserten i Store sal, og er tilegnet musikken til Richard Wagner og Arnold Schönberg. Det er som vanlig ingen egen billett til Nachspiel-konsert, det er bare å bli værende i salen mens vi rigger om scenen og gjør plass for publikum på musikernes plasser. Det er også mulig å møte opp direkte til Nachspiel…

Program:
Richard Wagner : Siegfried-idyll
Arnold Schönberg : Kammersinfonie no. 1 op. 9

Last ned flyer

Richard og Arnold på nachspiel – Reaksjoner på Wagner
Richard Wagner ligger langt unna det repertoaret Trondheim sinfonietta vanligvis spiller. Wagners musikk og den innflytelse den har hatt på senere komponister og utviklingen av hele den vestlige klassiske musikktradisjonen er imidlertid umulig å komme utenom.

Siegfried-idyll fra 1870 er skrevet i symfonisk stil men for bare 13 musikere med hver sin stemme, altså en sinfonietta, og er slik en tidlig inspirasjonskilde til denne ensembletypen. Stykket het opprinnelig «Tribschen Idyll med Fibis fuglesang og den oransje soloppgangen, en bursdagshilsen» og var egentlig bare tenkt til privat bruk. Tribschen var Wagner-familiens hjem i Lucerne, og Fibi var kallenavnet på parets sønn Siegfried som ble født året før. Stykket ble oppført første gang julemorgen 1870 av 15 musikere på trappen utenfor huset, som bursdagsgave til Wagners kone Cosimas 33-årsdag.

 

Denne kvelden i Olavshallen er viet reaksjoner på og ringvirkninger av Wagners musikk. Tidligere på kvelden har publikum hørt TSO spille Debussy, som i sin tid hørte Wagners Parsifal i Bayreuth og var påvirket av dette resten av sin komponistkarriere. Wagner utfordret grensene for lengde, utforming og oppbygging av sine verk, og skviset også grensene for senromantikkens forhold til dur og moll og hvordan harmonier skulle brukes og utvikles. Arnold Schönberg på sin side, i likhet med andre komponister i sin generasjon og tradisjon, tok tak i Wagners mest grensesprengende og ekspresjonistiske sider, ikke minst innen tonalitet og form, og videreutviklet dette på sin egen måte. Denne “reaksjonen” på Wagner bidro til den såkalte ‘andre wienerskole’ sitt prosjekt om å oppheve den tradisjonelle dur- og moll-tonaliteten, og å fristille musikken fra forhåndsbestemt form og struktur.

Nachspiel presenteres i samarbeid med Trondheim Symfoniorkester.

Arnold Schönberg
Arnold Schönberg

Preparation, Dissonance, Resolution.

Until 1865 all of western music was at least to some extent based around these three principals. And there was nearly always a home key. Then Wagner wrote Tristan und Isolde and everything changed. Suddenly the dissonances were no longer being resolved. All was restless – uneasy. There are times in Tristan when it is almost impossible to decide what key the music is in.

In 1888 and 1889, Debussy made pilgrimages to Bayreuth, where he heard several of the great German master´s operas. He was particularly impressed by Tristan und Isolde and Parsifal for their structural procedures and original use of harmony. While Debussy was profoundly influenced by Wagner (his opera Pelléas et Mélisande for example contains many Wagnerian elements), he grew to distrust the overt emotionalism in Wagner´s works, and much of Debussy´s output (indeed much of subsequent French music) can be seen as a reaction against Wagner, much as they were influenced by him.

Meanwhile in Vienna, Mahler was embracing the emotionalism which had been rejected by Debussy, taking harmonic and chromatic developments even further than Wagner had. In 1903, Mahler met Schoenberg, and adopted the younger man as a protégé, and continued to support him even after Schoenberg´s style developed to the point that Mahler no longer fully understood it.

There is no-one more important than Schoenberg in the development of the concept of an ensemble known as a Sinfonietta. In 1918 he founded the Society for Private Musical Performances, where many new works were presented, sometimes in reduced orchestrations. Mahler´s Das Lied von der Erde was prepared by Schoenberg, amongst the latest compositions by Stravinsky, Bartok, Debussy, Ravel, Berg, Webern – the list goes on.

For the original piece for this large chamber ensemble – or small chamber orchestra, we have to go back to Wagner, and his Siegfried Idyll. It was written as a birthday present to his second wife, Cosima, shortly after the birth of their son Siegfried, and first performed on the stairs of their villa at Tribschen on the morning of Christmas day 1870. It contains much music which was eventually to appear in the love duet of the final scene in his opera, Siegfried.

By 1906, Schoenberg was on the brink of breaking with tonality altogether. Before he did, though, he wrote his 1st Chamber Symphony, basing it in quartal harmony (that is to say building the music on the interval of the 4th. If one takes the cycle of 5ths, but goes up in 4ths instead, one still ends up back where one started, having played all 12 notes of the scale once – next stop 12 tone serialism). Although in 1 movement, it is really in 5 movements played continuously:

1: Sonata
2: Scherzo
3: Development
4: Adagio
5: Recapitulation and Finale

The Chamber Symphony was included in a famous “Skandalkonzert” on March 31st 1913 in Vienna of works by composers such as Zemlimsky, Webern, and Berg. The concert ended before Mahler´s Kindertotenlieder could be performed due to a riot that broke out in an audience shocked by the expressionism and experimentalism of this Second Viennese School. The Parisian riot which broke out 2 months later at the premiere of Stravinsky´s The Rite of Spring suddenly seems old fashioned.

– Peter Hatfield / Trondheim Sinfonietta 2014

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *