logo front

 

Trondheim Sinfonietta performs contemporary music of the 20th and 21st centuries. TSi provides a creative arena for musicians from the different professional institutions in the region, as well as freelancers, to meet and explore contemporary music together.

ellen

Trondheim Open – Respons : Ellen Lindquist

Til årets Responskonsert har Trondheim sinfonietta invitert komponist Ellen Lindquist. Med seg har hun et nyskrevet bestillingsverk for indonesiske gamelaninstrumenter og sinfonietta skrevet til ensemblets slagverker Espen Aalberg. På kveldens konsert vil det bli en urframføring av dette nye verket, “Mantra”.

Ellen Lindquist sier følgende om ‘Mantra’:
“I gammel indonesisk gamelantradisjonen trodde man at sjelen for hele gamelanen finnes i Gong Agengen, den allerstørste av gongene. Gong Agengen ble brukt for å tilkalle gudene, og det sies at alle de hengende gongene i gamelanen kunne sende mer komplekse beskjeder. Mitt nye verk ‘Mantra’ tar utgangspunkt i denne troen, og stykket er bygd på spektralanalyser av de fire store gongene i instrumentsamlingen. Solisten i Mantra spiller på mange ulike gamelaninstrumenter, og en del av materialet er utviklet i en improvisasjonsbasert prosess.”

Les mer om gamelan her.


I tillegg står det tre veldig forskjellige kunstnere på programmet som inspirasjonskilder til Ellens musikk: komponistene Gyorgi Ligeti (1923-2006) og Hildegard von Bingen (1098-1179), og dikter Tomas Tranströmer (1931-2015).

Om man dykker ned i Ellens komposisjonsverden for å finne kjernen i hennes uttrykk, samler det seg rundt en søken etter et spirituell og åndelig tilstedeværelse og essensen av disse kreftene.

Program:

Ellen Lindquist:
‘Mantra’ (2016)
Solist: Espen Aalberg, gamelan

Fra ‘drömseminarium’:
‘Flygblad’ (2009)
‘Romanska bågar’ (2007)
Sangsolister: Kathleen Flynn, sopran og Andreas Elvenes, bass
Tekst av Tomas Tranströmer

‘I’m Just a Poor Wayfaring Stranger’ (2014)
Solist: Kathleen Flynn
Tekst: tradisjonell

Gyorgy Ligeti:
Piano Concerto (1988)
Solist: Jørgen Larsen

Hildegard von Bingen:
O virtus sapientiae
O frondens virga
O nobilissima viriditas
Sopransolist: Kathleen Flynn

Dirigent: Trond Madsen


I Trondheim Sinfoniettas serie Respons inviteres komponister, fortrinnsvis norske, til å presentere sin musikk sammen med dens inspirasjonskilder. Her er mulighetene mange, og denne måten å presentere samtidsmusikk på kan bidra til økt forståelse av hvordan den klassiske musikken har utviklet seg.

Om Ellen Lindquist:
The music of Ellen Lindquist is performed regularly throughout the United States, Canada and Europe. Discovery of unique sound-worlds through collaboration is central to her work; several of her projects involve dance, theater, poetry and performance art. Commissions range from solo and chamber pieces to choral and orchestral works. Ellen holds degrees in composition from Stony Brook University (MA, PhD) and Middlebury College (BA). She has served as an Associate Professor at NTNU Institute of Music in Trondheim since 2013, and has taught at both the Gotland School of Music Composition (Sweden) and Stony Brook University (New York). Ellen lives on the Fosen peninsula near Trondheim, Norway with her family. A deep respect for and love of the natural world is reflected in her work.

Konserten er på Dokkhuset fredag 11. november kl 20.

Billetter kjøpes her:
http://www.dokkhuset.no/2016/08/ellen-lindquist-og-trondheim-sinfonietta/

Marianne7

‘Kommentarfeltet’ – Stangvik festival 29.-31. July

Vi gjentar suksessen «Kommentarfeltet»- en kammeropera av Marianne Meløy og Trygve Brøske!

Her møter vi nettroll, glade bloggere, fitnessguruer, selvlærte fagspesialister, pinnsvin, bløtdyr og i alle fall en moderator. Alle vil dele seg og sitt – og ingen er egentlig den de utgir seg for å være. Debattantene synger ut sitt sinne, sin tomhet og sin fortvilelse i – vent; arier?! Vil noen til slutt faktisk møtes? Og vil noen bli forløst av å endelig bli lest eller aller helst, hørt?

Musikk: Trygve Brøske
Libretto: Marianne Meløy
Regi: Øyvind Brandtzæg

Medvirkende:
Isa Katharina Gericke, sopran
Maija Skille, mezzosopran
Torstein Fosmo, tenor
Andreas Elvenes, bass
Trondheim Sinfonietta
Musikalsk leder Trygve Brøske
Prolog av Marianne Meløy

Sinfoniettaen vil også fremføre utvalgte satser av William Waltons «Facade» og Cheating, lying, stealing av David Lang.

«Facade» er en rekke dikt av Edith Sitwell. – Et verk der dikt er resitert over et instrumental akkompagnement av William Walton. Diktene og musikken finnes i flere versjoner.

Sitwell begynte å publisere noen av diktene fra Façade i 1918, i det litterære tidsskriftet Wheels. I 1922 fikk mange av dem et orkesterakkompagnement av Walton, Sitwell sin protesjé. «Underholdningen » ble første gang fremført i offentligheten i 1923, og oppnådde både berømmelse og ble beryktet for sin ukonvensjonelle form. Walton arrangerte to suiter av hans musikk for fullt orkester. Da Frederick Ashton laget en ballett av Façade i 1931 ble orkesterarrangementene brukt, da Sitwell ikke ønsket at diktene hennes skulle være en del av det.

Etter Sitwells død, publiserte Walton utfyllende versjoner av Façade for høyttaler og lite ensemble.

Solister: Mira Dyrnes Askelund og Andreas Elvenes.
Dirigent: Torodd Wigum.

«Cheating, lying, stealing»

Komponisten sier selv om verket.

“A couple of years ago, I started thinking about how so often when classical composers write a piece of music, they are trying to tell you something that they are proud of and like about themselves–Here’s this big gushing melody, see how emotional I am. Or, here’s this abstract hard-to-figure-out piece, see how complicated I am, see my really big brain. I am more noble, more sensitive, I am so happy. The composer really believes he or she is exemplary in this or that area. It’s interesting, but it’s not very humble. So I thought, What would it be like if composers based pieces on what they thought was wrong with them? Like, here’s a piece that shows you how miserable I am. Or, here’s a piece that shows you what a liar I am, what a cheater I am. I wanted to make a piece that was about something disreputable. It’s a hard line to cross. You have to work against all your training. You are not taught to find the dirty seams in music. You are not taught to be low-down, clumsy, sly and underhanded. In Cheating, Lying, Stealing, although phrased in a comic way, I am trying to look at something dark. There is a swagger, but it is not trustworthy. In fact, the instruction on the score for how to play it says: Ominous funk.”