Responskonsert: Kristine Tjøgersen
Trondheim Sinfonietta har sammen med pianist Ellen Ugelvik fått innvilget tilskudd fra Norsk Kulturråd til et nytt verk av Kristine Tjøgersen. Det nye verket er for piano solist, ensemble og video.
Ellen Ugelvik, piano solist
Nils Erik Måseidvåg, dirigent
Program:
Kristine Tjøgersen: Piano Concerto for Pianist with live camera and Sinfonietta.
Carola Bauckholt: Keil
John Cage: Branches
Kristine Tjøgersen: «Misterios do Corpo»
for strykekvartett og video
Dokkhuset 2. nov kl 20
Kristine Tjøgersen (1982) har master i komposisjon hvor hun studerte med Carola Bauckholt på Anton Bruckner Universität i Linz, Østerrike, og master i klarinett fra Norges musikkhøgskole hvor hun studerte med Hans Christian Bræin. Hun jobber som freelance komponist og klarinettist, og spiller i de spellemannsvinnende samtidsmusikkensemblene asamisimasa og neoN, samt Tøyen Fil og Klafferi. Hun har urfremført tallrike verker på festivaler i Europa og har samarbeidet med komponister som Helmut Lachenmann, Alvin Lucier, Øyvind Torvund og Therese B. Ulvo.
Hennes komposisjoner er blitt fremført av ensembler som Arditti kvartetten (UK), Ensemble Recherche (DE), Ensemble Aventure (DE), Plus-Minus Ensemble (UK), Stavanger Symfoniorkester, asamisimasa, Pinquins, Bit 20, El Perro Andaluz (DE), Mimitabu (SE), Bruckner Orchester Linz (AU), Ensemble neoN og Tøyen Fil og Klafferi på festivaler som bl.a. ECLAT (DE), Only Connect, KLANG (DE), Ilios, Ultimafestivalen, Borealis, North Atlantic Flux (UK), Cycle Festival (IS), Atalante (SE), Leicht Über Linz festival (AT), Musik 21 (DE), Nordic Music Days (FI), Music@VillaRomana (IT), Henie Onstad kunstsenter og NyMusikk.
Tjøgersen var i 2018 et av Norges bidrag til Rostrum for Composers og i 2019 representerte hun Norge i ISCM – Word Music Days i Estland. I 2019/2020 er hun stipendiat ved Akademie der Künste i Berlin. I sine komposisjoner utforsker hun ofte forholdet mellom det visuelle og det auditive og hvordan disse påvirker hverandre.
Ellen Ugelvik har fordypet seg i fremføring av samtidsmusikk og gir konserter som solist og kammermusiker over hele verden. Hun har vært solist med Oslo-filharmonien, KORK, Bergen Filharmoniske Orkester, Oslo Sinfonietta, Ensemble Allegria og Risør Kammerorkester. I kategorien samtidsmusikk har hun vunnet Spellemannsprisen tre ganger, både som solist og kammermusiker.
Carola Bauckholt was born in Krefeld ,Germany, in 1959. After working at the Theater am Marienplatz (TAM), Krefeld for several years, she studied composition at the Musikhochschule Köln with Mauricio Kagel (1978 – 1984). She founded the Thürmchen Verlag (music publisher) along with Caspar Johannes Walter in 1985, and six years later they founded the Thürmchen Ensemble. She has received numerous residencies and prizes such as the Bernd Alois Zimmermann Scholarship from the city of Cologne (1986), a residency at the Villa Massimo in Rome (1997), in 1998 she was designated the Artist of the Year by the State of North Rhine Westphalia, and she was selected to represent Germany at the World Music Days in Mexico City 1992, Copenhagen 1996, Seoul 1997 and in Zurich 2004. She was awarded the German Composers Prize from the GEMA in the category of experimental music in 2010. She teaches as guest professor in Santiago di Chile (2010), Ostrava Tschechische Republik (2011 and 2013), Amsterdam (2012 and 2014), Krakau (2012), Zürich (2012), Apeldoorn (2013), Kiev (2013) Oslo (2014 and 2015), Mexiko City (2014), Monterrey (2015), London (2015), Moskau and Tschaikovsky City (2016), Valencia, Barcelona and Bludenz (2018), Haifa, Chicago and Bludenz (2019) and in Germany.
In 2013, she was elected as a member of Akademie der Künste in Berlin. In 2015, she was appointed as professor of composition with focus on contemporary musictheatre at the Anton Bruckner Privatuniversität in Linz, Austria.
A central theme of Bauckholt’s work is the examination of the phenomena of perception and understanding. Her compositions often blur the boundaries between visual arts, musical theater and concert music. She is especially fond of using noisy sounds, which are often produced by unconventional means (such as extended instrumental techniques or bringing everyday objects to the concert hall). It is important to note that these noises are not just part of some kind of a predetermined compositional structure, but rather they are carefully studied and left free to unfold and develop at their own pace lending the compositions their own unique rhythm.Keil (Wedge) (2000)«Wedge, a three-sided prism which penetrates with an edge (edge, sharpness) between two bodies to remove this by means of one on the back (head) to the effect the coming strength of each other. On this occasion, the strength disassembles itself after the «parallelogramme of the forces» in two side forces which become big, the smaller the corner, so the more sharply is the wedge. Consequently can be exercised with a wedge big pressure on two bodies which tangle to the wedge sides or flanks. The wedge owes his numerous use forms to these qualities. It is the basis of all splitting and sharp tools, also he belongs to the most important machine parts, because he delivers superior means to the connection of single parts.»(from Meyers encyclopaedia)This piece is a commission of Wallraf-Richartz Museum in Cologne and is dedicated to Thürmchen Ensemble.
John Milton Cage Jr. (1912 – 1992) var en amerikansk komponist, musikkteoretiker, kunstner og filosof. En pioner for ubestemmelse innen musikk, elektroakustisk musikk ikke-standardbruk av musikkinstrumenter, var Cage en av de ledende skikkelsene i etterkrigstidens avant-garde. Kritikere har hyllet ham som en av de mest innflytelsesrike komponistene på 1900-tallet. Han var også instrumentell i utviklingen av moderne dans, mest gjennom sin tilknytning til koreograf Merce Cunningham, som også var Cages romantiske partner i det meste av livet.
Cage var også en pioner for det forberedte pianoet (et piano med lyd forandret av gjenstander plassert mellom eller på strengene eller hamrene), som han skrev en rekke danserelaterte verk og noen få konsertstykker.
Hans lærere, Henry Cowell (1933) og Arnold Schoenberg (1933–35), var begge kjent for sine radikale innovasjoner innen musikk. Men Cages store innflytelse lå i øst- og sørasiatiske kulturer. Gjennom sine studier av indisk filosofi og Zen-buddhisme på slutten av 1940-tallet kom Cage fram til ideen om aleatorisk eller sjansestyrt musikk, som han begynte å komponere i 1951. «I Ching», et gammelt kinesisk verktøy for beslutningsprosess for klassisk tekst som bruker tilfeldige operasjoner for å foreslå svar på spørsmål man kan stille, ble Cages standard komposisjonsverktøy resten av livet. I et foredrag fra 1957, «Experimental Music», beskrev han musikk som «et formålsløst skuespill» som er «en bekreftelse på livet – ikke et forsøk på å få orden ut av kaos og heller ikke foreslå forbedringer i skapelsen, men bare en måte å våkne opp til livet vi lever «.
